Ny hårsveis...hva nå?

Så er tiden inne for en liten "vårklipp";)

På fredag har jeg time hos frisøren 

og til da må jeg finn ut hvilken sveis jeg vil ha i tida framover...

Har jo klippet det kortere og kortere,

og er godt fornøyd med det.

Håret mitt er tykt og tungt,

og blir fort "umedarbeidsvillig" når det blir litt lengde på det.

Har kikka litt på type undercut-sveiser og syns det er dødsstilig,

men så er det jo det at disse sveisene er veldig "typete",

og du skal jo ellers ha en litt "spesiell" stil for å kunne passe en slik sveis...

Jeg liker veldig godt de hårsveisene Rihanna har hatt,

men føler kanskje dette blir litt for spesielt for meg???

Men jeg har VELDIG lyst til å ha en litt mer

tøff og typete stil,

så får se hva jeg og frisøren blir enige om;)

Er jo litt det med alder også,

tenker jeg kanskje litt utenfor det en på min alder bør slå til med liksom???

Neon bilder av sveiser jeg har sett på;

Er vel bare de to øverste som er type undercut-sveis,

men tenker det hadde vært greit å finn en mellom-ting???

Ellers begynner fjøset å fylles av små ulldotter,

har egentlig gått litt dårlig til nå,

har måttet ha dyrlegen hit et par ganger og mistet mange lam...

men noen små lyspunkter er det jo,

og vi satser på at det går bedre framover;)

En fin mandag ønskes herfra! Grip dagen!

Maria Mena - Habits (feat. Mads Langer) (lyrics in the description)

Nydelig sang av Maria...

På grunn av eller på tross av???

I går da jeg hadde kafèdate med Trude,

kom vi inn på noe som er litt sårt for meg...

Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen,

hadde jeg det litt tøft.

Jeg var usikker, sjenert og hadde dårlig selvtillit.

I tillegg var det noen gutter som ikke var så veldig greie med meg...

Jeg hadde noen få gode venner,

og de var med på å gjøre at jeg i det hele tatt kom på skolen,

for hadde det ikke vært for dem,så vet jeg ikke om jeg hadde gidda...

Det gikk ikke EN dag uten at jeg fikk slengt stygge kommentarer etter meg,

jeg ble valgt sist i gymmen,

og det at jeg var flink på skolen ble brukt MOT meg...

Mitt verste minne fra den tida

er da engelsklæreren min leste opp stilen min,

han gjorde det for å vise hvordan man skrev en engelsk stil

på grammatisk riktig måte, slik at det ikke hørtes norskengelsk ut...

Jeg burde jo være stolt???

Jeg var skamfull...

Jeg visste at det ville bli brukt mot meg neste friminutt...

De slemme guttene

møtte meg med grimaser,

verre enn noen gang før da jeg kom ut i gangen etter engelsktimen.

De kalte meg læreryndling,

de hånte meg og tråkket meg ned...

Mamma sa fra til lærerene,

men da ble det bare verre...

Da skjedde det i det skjulte,

jeg ble kalt en sladrehank...

Sånn gikk årene, 

jeg kom meg gjennom dagene og jeg avsluttet grunnskolen med gode karakterer,

og da jeg skulle på videregående valgte jeg å flytte til Finnsnes.

Mest fordi jeg ville bort, bort fra alle minnene fra skolen...

Jeg fikk nye venner,

jeg fikk starte med blanke ark,

jeg ble tryggere på meg selv og jeg fikk kjæreste...

Nå sitter jeg her med 3 velskapte barn 

og en mann som jeg har vært sammen med i 20 år til neste år

og gift med i 13...

Etter samtalen med Trude

har jeg tenkt litt...

Er jeg blitt den jeg er

på grunn av

eller 

på tross av

det jeg opplevde den gangen???

Jeg er ikke den eneste som opplever dette,

hver dag er det mange barn som blir mobbet...

og jeg vet at det er mange som ikke får hjelp,

som ikke blir sett...

Guttene som mobbet meg,

tenkte kanskje ikke over det de gjorde,

de ble revet med,

syntes det var gøy...

De visste kanskje ikke at det de gjorde,

gjorde at jeg grudde meg til hver skoledag,

gjorde at jeg ofte gråt meg i søvn...

Så tenker jeg...

Er jeg blitt den jeg er i dag,

fordi jeg skulle VISE at jeg dugde?

Vise at jeg kunne noe?

Vise at jeg betydde noe?

Jeg er enda usikker og redd for å stikke meg fram...

Og det tror jeg er både fordi jeg er en forsiktig type,

men også på grunn av det jeg opplevde den gangen.

Av og til føler jeg 

at det begrenser meg,

at jeg ikke tør hive meg uti nye ting...

Men samtidig føler jeg at jeg er blitt tryggere på meg selv,

jeg setter meg mål og fullfører de oppgavene jeg har satt meg fore.

Og jeg kjemper mot

det vesenet som av og til hvisker meg i øret...

"Du må ikke tro at du kan noe!"

Konklusjonen på mitt eget spørsmål er;

Jeg er den jeg er

BÅDE

på grunn av

og

på tross av

det jeg opplevde!

Herbalifeforedrag og Tromsø-tur;)

Fra torsdag til fredag overnattet jeg i Tromsø.

På torsdag fra 17.30 til 21.30

var jeg på Herbalife-foredrag med herlige Trude <3

Ho er en inspirasjonskilde av de store for meg,

og et godt bilde på hvor mye man kan få til hvis man vil!

En ordentlig ressursperson som i tillegg til å ha egen familie med mann og små barn,

tar seg tid til å reise rundt for å fortelle sin historie om hvordan hun er kommet seg dit hun er nå... 

Fredags morgen våkna jeg klokka 06.00 av meg selv (!!!),

som om jeg fikk et tegn på at denne dagen skulle gripes og brukes fra tidlig om morningen;)

Så jeg fikk ei kjapp forklaring på hvor det var greit å jogge i byen hos tanta og onkelen til Stig-Arne som jeg overnatta hos og hoppa i løpetights,løpesko og løpejakke...

og ut bar det med meg!

De jeg sov hos bor i et område som heter Elverhøy,

det er et boligområde i Tromsø

og selv om jeg var i byen så merka jeg fort endel forskjeller i forhold til å bo på landet.

De har uante mengder med muligheter til jogging.

selv om det enda må foregå på asfalt (noe som ikke er så bra for meg),

så er det stier og veier man kan løpe på overalt.

Jeg løp rundt omkring i området ved Elverhøy kirke,

og selv om jeg var i en by,

så var det så utrolig deilig!

Stillhet (så stille som det kan være i en by), frisk luft og nytt område å jogge i.

Da jeg kom "hjem" etter en 40-45 minutters jogg, var jeg godt fornøyd;)

Joggeøkt på morningen er noe av det jeg liker aller best,for da vet jeg at jeg går rett på fettforbrenning;)

En proteinshake med "julesmak" smakte fortreffelig før det bar i dusjen;)

Jeg ble over til fredag

fordi jeg skulle til Blodbanken for første gang og gi blod.

Var og registrerte meg tidligere,

og da vi var i Lakselv forrige helg fikk jeg melding om at jeg var godkjent;)

Jeg fikk beskjed om å spise og drikke godt før jeg kom...

...så halvparten av denne forsvant ned i magen,

før jeg dro på en koselig kafedate med Trude før ho tok flyet hjem igjen;)

Og her er premien for blodet;)

En nydelig Mummi-kopp fra Hadeland,

med et veldig beskrivende motiv på...

Det handler om å bry seg om hverandre,

og da syns jeg det å gi blod er en fin måte å vise det på...

På besøk hos tantegullene i Lakselv;)

Denne helga er vi i Lakselv og passer tantegullene Maia (snart 4) og Ane (2).

Mamman og pappan er ute og reiser,så vi reiste opp hit på torsdags ettermiddag.

Til og begynne med var jentene litt reserverte og sjenerte, men dagen etter da mamman reiste ble de pent nødt til å ta til takke med tante og Aleksander.

Vi har kosa oss masse, jentene er tidlig oppe på morningen...sånn ca 06.00(!!!), så vi har morran med oss for å si det sånn!

Her er jentene fredag med nye fletter i håret før tante og Aleksander skal kjøre dem i barnehagen.

Lillesmurf er en "blåkopi" av storesøster, skal ha og gjøre akkurat det samme som storesøster og gjentar det storesøster sier mesteparten av tida;)

Litt tv-kos på morningen;)

Ane <3

Ane ville ha grøt til frokost,så da måtte tante lage havregrynsgrøt og begge jentene var ivirige med og røte i grøten mens den kokte opp.

Ane rører i grøten

Så kjørte vi dem i barnehagen og jeg og Aleksander kjørte hjem igjen. jeg tok ei kjapp sykkeløkt på sykkelrulla nede i kjelleren og Aleksander surfa litt på nett.

Så var det ned til sentrum for å shoppe litt, Aleksander kjøpte seg litt klær på Cubus og vi fant gaver til de to hjemme (Silje og Sebastian).

I 3-tida henta vi jentene i barnehagen, de hadde bestilt pølser og spagehtti til middag, så det fikk de;)

Middagen fortæres;)

Lørdags morgenen våkna Maia klokka 06.00...så da ble det en times tantekos i storsenga;)

 Kveldsmat foran tv`en og den nye prinsessefilmen tante hadde med må sees;)

Ane-snuppa <3

Ane sov til ca 9 (litt usikker på når ho våkna egentlig...) for da jeg kom inn på soverommet hennes i halv 10 tida hadde ho fått av seg bleien og tissa i senga ;)

Så da ble det klesvask for alle penga!

Siden ho sov så lenge tenkte jeg at ho ikke trengte å sove på dagen,

og det gikk helt fint...helt til klokka ble over 2...da ville lillesmurf bare sitte på fanget og kose...

og etter ei stund sovna ho av <3

Så da fikk ho en liten halvtime på sofaen mens Aleksander og Maia gikk en tur ut;)

I dag reiser vi hjem igjen,

vi har hatt fine dager her sammen med tantejentene,

og håper vi sees igjen snart;)

I morra har jeg tidligvakt på jobb og da må jeg opp 06.15,

og det har jeg jo gjort hele helga,

så det blir inga problem!

Fortsatt god søndag til dere alle sammen;)