Etter å ha gått gjennom den tøffeste tiden jeg noen gang har hatt,
begynner jeg nå å se lyset i tunellen...
Det har vært tøft,sinnsykt tøft.
Og jeg har til tider følt meg veldig alene.
Det har blitt mange tårer
og mange tunge stunder...
Det tok tid
og
flere vanskelige samtaler,
men til slutt
endte det godt.
Nå har vi lagt den vanskelige tiden bak oss
og bestemt oss for å se framover,
glemme det som har vært
og fokusere på hverandre og på fremtiden.
Det føles godt,
en ro har senket seg over meg,
og jeg tenker at selv om det var sinnsykt ille mens det sto på,
så har det vært med på å få opp øynene mine.
Jeg ser at jeg har vært og er utrolig heldig
som har en som stiller opp for meg i tykt og tynt,
en som har gjort det meste
mens jeg har hatt for mye fokus på meg og mitt.
Nå ser framtida lys ut,
alle de mørke tingene som gjorde at man ikke så lysglimt
og helst ville slippe alt,
er erstattet med en kriblende og god magefølelse,
som gjør at jeg gleder meg til fortsettelsen...
You and me - forever and always...
