Etter at jeg begynte på jobb igjen i forrige uke,så har det blitt mindre tid til blogging:(
men sånn er det vel å være yrkesaktiv og småbarnsmor...
Men vi har ikke ligget på latsiden likevel;)
På fredag hadde jeg seinvakt på jobb i barnehagen,og da er jeg ikke ferdig før klokka halv fem.
Full fart hjem og hive innpå deilig fiskegrateng som svigermor hadde laget,
med nypoteter til...deilig!
Da klokka var seks,kom tanta til Stig-Arne,Arnhild og dattra hennes,Siril,opp hit,for da skulle vi bestige topp nr 3 i Balsfjord-til-topps. Arnhild har satt seg som mål og klare å få ungene mine opp på de 5 toppene de trenger for å få sine fjelltopper godkjent og få utdelt krus,så da er det bare å hive seg med;)
At jeg også får meg fjelltur,er jo ikke å forakte,så vi pakka sekken med drikke og litt energifull mat(les;epler,saft og kvikklunsj;))
Været var ikke noe særlig,regn og vind,men vi lot oss ikke stoppe av det;)
Det var litt vått og gjørmete,men vi fant ut at skoene fikk få seg en tur i vaskemaskinen da vi kom hjem,så det fikk bare gå;)
Turen oppover var helt grei,vi ble varme og gode og det kjentes i lårmusklene...deilig!
Her var vi kommet fram til postkassen med boka som vi skulle skrive oss inn i. Herfra måtte vi gå ca 10 min til for å finne ei tang som vi måtte klippe i kortene våre med.
Utsikten var jo så som så med regn og tåke,men en fin utsikt likevel;)
Dagen etter hadde jeg egentlig tenkt å ta med de to største på blåbærtur,men da det led litt utpå ettermiddagen,så fant jeg ut at her skulle Mor sjøl være super-egoistisk og faktisk gå på blåbærtur helt mutters aleine;)
Som sagt så gjort!
Etter ei stund kom en annen tante av Stig-Arne,Rigmor,gående opp dit jeg var. Ho skulle også plukke litt blåbær og kanskje gå en tur på Balsokken,en fjelltopp "rett oppafor".
Da jeg hadde plukka ei stund og begynte å nærme meg full bøtte,møtte jeg på ho igjen. Ho hadde blitt så ivrig med blåbærplukkinga,at ho hadde glemt bort fjelltoppen.
Denne tanta er av den superspreke sorten,og løper på fjelltopper hver dag. Jeg har IKKE kondis til å følge henne,og det er vel få som holder hennes nivå. Så mens vi gikk der og plukka så fortalte ho om hvor trist det var at ingen ville gå med ho fordi ho gikk så fort...
Så syntes jo jeg synd på henne da,og sa at vi fikk gjemme bøttene våre godt,så kunne vi ta oss en tur på toppen(det er ikke så langt derfra som vi var og plukka bær).
Da blei ho kjempeglad! Så vi gikk(ho småløp) opp til toppen,og det var øyeblikk da jeg bittert huska på hvorfor jeg egentlig ikke brukte å gå på tur med henne...;)
Men vi kom oss da til topps,selv om tunga mi hang som et slips utav munnen,mens ho nesten ikke så sliten ut...
Så det var topp nr 2 på 2 dager...(litt stolt av meg selv ja!)
Da vi kom ned fra fjelltoppen,tok jeg bøtta mi med meg og gikk hjem igjen,ho skulle bare fylle si bøtte først,så skulle ho og gå hjemover.
Så mye bær plukka jeg på turen(5,5 kg til sammen)
Og da jeg fristet med blåbærmuffins og blåbærpai,fikk jeg god hjelp til renskinga;)
Sånn så hendene våre ut halvveis i renskinga;)
Sånn ble blåbærmuffinsene seende ut...og de smakte fortreffelig!
Oppskriften fant jeg
her.
Litt rare mål på ingrediensene,men det sto en forklaring på målene lengre nede på sida.
Søstera mi har en nyyydelig blåbærpai,som også er veldig lett å lage,
så den ble det også bakt en av.
Så var vi kommet til søndag,og det var tid for topp nr 3 på 3 dager;)
Da var målet Holmevassfjellet i Lakselvdalen.
Denne gangen var det også tante Arnhild og Siril som hadde påtatt seg oppgaven med å være guide;) Arnhild har frivillig påtatt seg oppgaven med at ungene mine skal komme seg på de 5 toppene de trenger,siden jeg hadde innsett at tiden var knapp for min egen del etter at jeg tråkka over i den tida vi startet opp med ti-på-topp turene våre.
(På slutten av turen forandret derimot målet hennes retning over på at jeg nå hadde "bare" 4 topper igjen til de 8 jeg trenger for å fullføre,så vi får se hva vi rekker før 1.oktober...)
Vi startet opp med masse pågangsmot og entusiasme...
men kom fort ned på landejorda igjen!
Det var utrolig mange oppoverbakker,bratte oppoverbakker!
Men...veldig god trim for slappe "ridebukselår";)
Her står Silje i en av de bratte oppoverbakken...
Etterhvert som vi nærmet oss toppen,ble utsikten desto finere,og vi kjente at vi var glade for at vi hadde gitt oss ut på turen selv med mange og bratte oppoverbakker;)
Her hadde vi nådd toppen,og det var en FANTASTISK utsikt!
Det er jo det som er så flott med fjellturer,man får se så mye,og så langt!
På tur opp var det pappan som fikk "æren" av å bære minstemann i bæremeisen,men på tur ned igjen var det en stolt liten gutt som gikk mesteparten av veien selv;)
Når så helga skal evalueres,så er vi alle enige om at på tross av varierende vær,så har vi hadde mange fine naturopplevelser,og er noen skritt nærmere å få fullført årets ti-på-topp;)
Aleksander i fullt driv på tur mot første toppen 
Etter å ha gått ei stund med sola i ryggen og mange oppoverbakker,så følte Aleksander for en liten "dukkert" og dyppa hodet i ei elv for å avkjøle seg litt;)
Våt i håret,men deilig å avkjøle seg litt;)
For den minste kroppen ble det litt for langt til å holde seg våken,og med den behagelige vugginga i bæremeisen ble det en 40 minutters hvil...;)
Fin utsikt på denne turen også;)
Fine naturopplevelser gjør seg best når sola skinner;)
Framme på Reinhaugen,det var langt og bratt,men så usigelig godt å komme fram!
Sterk motvind og sola midt i fleisen,men måtte jo dokumentere at man nådde målet!
Turen ned kunne til tider være litt kjedelig for minstemann,så da plukket storebror blåbærlyng med bær på til lillebror,så hadde han litt mat på veien;)
Siste matpausen,og oppfylling av vannflasker;)
Gutta på tur!
Åge kom først i mål,og vant spurten.
