Jonas Fjeld med Lynni Treekreem og KORK - Engler i sneen

Så kom vinter`n!!!

Den kommer som julekvelden på kjerringa hvert år...vinter`n;)

Ungene fryder seg og leiter fram akebrettene med en gang de ser det første snøkornet...

og vi voksne fortviler fordi vi tenker på alle ulempene; snømåking, vanskelige kjøreforhold, glattis...

Kanskje burde vi hente fram barnet i oss,

og se på vinteren som barna ser den!

Muligheten til å ake i full fart nedover bakkene med sug i magen,

kunne ha snøballkrig og lage snømann,

gå på ski og spise istapper!

Da jeg sto opp i morges lå enda de andre og sov,

huset var stille,

snøen dalte forsiktig ned ute

og 

det var så stille og fredelig...

Jeg tok meg i å nyte stillheten,

kikket ut på trærne i hagen tunge av snø,

med hengende greiner...

Vinteren er en tid for ettertanke,

til å trekke pusten og tenke over livet,

nullstille seg litt og samle tankene...

Ha en fin og fredelig søndag!

Lat søndag...

Late søndager er det beste som finnes!

Å bare ta dagen som den kommer;

• sove lengere enn i ukedagene
• spise gpd frokost
• gjøre ting man har lyst til
• kose seg sammen med familien
• legge opp vottestrikkeprosjekt til lillesnuppa
• høre ungene juble og kose seg ute i den første snøen
• sola som skinner inn av vinduet

Håper du også har en superduper søndag ;)

Hvor blir tida av...?

Tida suser avgårde...dagene løper inn i hverandre som perler på en snor,

kjenner at jeg får lyst til å sette på håndbrekket!!!

Nå er det bare 2 uker igjen av praksistida 

og jeg kjenner at det skal bli godt å "ta livet tilbake" igjen.

Misforstå meg rett,

jeg STORTRIVES i praksis, men det tar på å være på jobb her dag og i tillegg ha mange oppgaver hengende over seg hvor man skal prestere optimalt til enhver tid!

Men det er flere fordeler med dette også,

man treffer mange nye personer, både små og store, og minstemann har vært nødt til å prøve seg alene i barnehagen, i stedet for å ha meg der hver dag. Han blir mer selvstendig og kjenner litt på den følelsen som de fleste andre barn føler på når de blir levert i barnehagen hver dag.

Forrige uke var Sebastian syk og hjemme fra barnehagen hele uka,

det begynte med at han var rød på hviten på øynene på fredag, allerede da mistenkte jeg øyebetennelse.

Natt til søndag spydde han og da han sto opp søndags morgen så han slik ut;

Sprengte blodkar ja!

På mandag var det ned på legekontoret for å få konstatert øyebetennnelse og da var det å begynne med øyedråper...

Så gikk den uka med til øyedråper og rekreasjon hjemme sammen med store søsken og bestemor;)

Heldige oss som har så mye god hjelp og ikke må ta fri fra jobben;)

På søndag var hele familien i skogen for å plukke ut årets juletre;)

En koselig årlig tradisjon, vi hadde med oss tevann og muffins, så først var det "kaffepause" også var det å finne "det optimale treet";)

Vi fant et nydelig tre, håper bare det er like fint når vi skal hente det;)

Tidligere i sommer meldte jeg meg på et forskningsprosjekt i regi av Universitetet i Tromsø.

Det gikk ut på at 50 studenter skulle plukkes ut og få utdelt hver sin Samsung Galaxy S3, som skulle brukes til forskjellige studentaktiviteter. Det vil si trening, buss, kafèbesøk + m.m.

Trodde aldri jeg skulle bli plukket ut til å være med i testgruppa, men jammen ble jeg det!

Så i går var jeg i Tromsø og hentet telefonen, og resten av dagen i går og dagen i dag har gått med til å bli kjent med telefonen, for ikke å snakke om å klare å overføre kontaktene mine fra den gamle telefonen og over på den nye...

Et nytt program fra Telenor, Kontaktflytter`n, reddet dagen;)

Så nå er alt i orden og jeg bare nyter å ha fått en ny telefon uten å betale 1 krone for den!

I morra er det fredag og helg!

Skal bli godt med et par fridager sammen med familien!

Tid for ettertanke...

Sitter her alene tidlig en lørdags morgen,huset er stille,de andre sover godt i sengene sine...

I går ble bygda rammet av ei tragisk ulykke og en familie ble rammet av det verste man kan oppleve...de mistet en sønn,en bror,ett tante-/onkel barn, et søskenbarn,et barnebarn,en venn...
Ord blir fattige,man kjenner på følelser innerst i hjertet...hvor glad man er for å slippe å sitte i den samme ufattelige triste situasjonen, samtidig som man kjenner en medfølelse så sterk...

Husk å sette pris på dem du har rundt deg...før du aner det kan de være borte...

Å ta noen for gitt...

Noen ganger må man få seg en skikkelig tankevekker for å innse hvor heldig man er...

Så har også jeg fått en...

I et sammensurium av barn,skole,jobb,hverdagslige rutiner,trening...og mye mer,

har jeg glemt av å vise for den som betyr mest av alt her i verden for meg

at han betyr så uendelig mye for meg

og at jeg er verdens heldigste som har ham i livet mitt...

Vi eksisterte i en boble hver for oss...

og glemte å være kjærester...

Jeg tok det som en selvfølge at han skulle være der hver dag...

Han stilte opp og gjorde heller alt selv 

i stedet for å be om hjelp til ting som måtte gjøres i huset og på gården...

Så gikk det hull på byllen,

byllen som hadde blitt fylt på og fylt på...

Jeg konfronterte ham

og spurte hva som var galt.

Han prøvde å vike unna,

ville ikke si hva det var...

Heldigvis klarte han å sette ord på det han følte,

og jeg fikk meg en skikkelig tankevekker...

Heldigvis tok vi tak i det før det gikk helt galt,

og selv om ikke alt er greit enda,

så har vi fått rensket opp og snakket ut...

Jeg holdt på å miste min nærmeste,

essensen i livet mitt,

den jeg bryr meg mest om her i livet...

Du er mitt ett og alt, kjære Stig-Arne...

Takknemlig for at du er min og jeg elsker deg for alltid!