FERIE!

Vi er for tida hjemme på Grytøya og her koser vi oss max.

Værgudene har slått på stortromma og gitt oss sol og sommer,så nå har vi det supert;)

I går var vi på Juksastevne,som deltakere...og det var masse liv og røre,koselig å treffe folk man ikke har sett på mange år og artig å se at de som var "småunger" da jeg reiste fra øya,nå er blitrt voksne og noen av dem har til og med fått unger...;)

Vi var en tur på kirkegården og satte ned en bukett roser,og ungene fikk legge en rose hver på grava til oldemor og oldefar.

Så var vi en tur på butikken og etterpå tok vi oss en tur på Bygdetunet,der har jeg ikke vært siden vi var på sånne "tvangsturer" med skolen og da hadde man vel ikke vett til å sette pris på sånne "gamle ting".

Der traff jeg på noen av lærerne mine fra jeg gikk her på skoen og det var ordentlig koselig;)

Vi blir her på Øya til tirsdag/onsdag,da er planen å dra til Lofoten,der har jeg ikke vært siden jeg var med Leikkarringen på stevne på Leknes,så det skal bli flott,håper bare på fint vær;)

Noen bilder jeg fant fra Lofoten;

Dette er Nyvågar Rorbuhotell,her skal vi kanskje overnatte;)

Redningsaksjon for lille Pip...

I går kom Aleksander løpende inn og fortalte at han hadde funnet en skadet fugl som lå på rygg ute bak garasjen vår.

Aleksander gikk ut for å hente fuglen,og da jeg kom ut fikk jeg se den skadete lille fuglen.

Rundt oss nede på bakken sirklet det to sultne katter,så det var ikke vanskelig å forstå hvem som hadde skadet den lille fuglen;)

Den hadde litt blod på den ene vingen,så var nok en liten pus som hadde fått tak i den...men Aleksander tok det som sin oppgave å få den lille fuglen på vingene igjen.

Han kom inn for å hente ei eske for å ha fuglen i og litt mat og drikke til den.

Aleksander med den lille fuglen i hånda

Lille Pip...

Her får Pip mat og drikke;)

Da vi skulle spise middag var Aleksander redd for at kattene skulle få tak i lille Pip.

Så da gikk vi med på at eska med lille Pip kunne få stå inne på spisestuebordet mens vi spiste.

Mens vi spiste hørte vi at det skrapte nedi eska,og det virket som lille Pip hadde kviknet til,så da ba vi Aleksander om å gå ut med eska i tilfelle lille Pip plutselig ville ut å fly.

Og da han kom ut på verandaen med eska og satte den fra seg,så fløy lille Pip ut av eska...

En liten fugl mer her i verden;)

Testing,testing...1,2,3...

I går kveld følte jeg for å teste "vondfoten" for å se om den tålte en skogstur. Det var jo da gått to uker siden jeg tråkka over,og selv om jeg fortsatt ikke klarer å bøye foten med fotbladet innover eller sitte på kne,så tenkte jeg at tiden var moden for en liten test...

Turen opp som består av nesten bare oppoverbakker,gikk fint...det var vel heller kondisen det skortet litt på, brukte 50 min på oppoverturen,kan vel trekke far litt pga bildetaing og puste-på-pauser,men...

Løypa oppover er kjempefin,man går etter sti hele veien og det er godt merket med blå maling på trærne og endel steiner.

Utrykket "Å ikke se skogen for bare trær" passer vel bra her...

Dette er på det bratteste partiet,ser ikke så bratt ut,men jeg står og tar bildet ovenfra...

Mer oppoverbakke tatt ovenfra...

Så kom jeg til toppen og det var virkelig verdt slitet...se den utsikten!

Disse så jeg mange av på turen,dette er en av våre med trillinger;)

En flott tur,også så deilig når man kommer hjem igjen og med god samvittighet kan sette seg i godstolen og slappe av;)

Heim te Grytøya;)

Til helga skal vi heim te Grytøya,og det skal bli godt.

Vi kjører på fredag og skal være der til over helga en gang.

Og i helga er det Juksastevne,da skjer det visst mye forskjellig der ute.

På fredag er det Palleløp og pubkveld på brygga på Lundenes.

På lørdag er det selve fiskekonkurransen,det er støvelkasting for ungene

og de voksne skal visst kaste noe annet....og ellers skal det visst skje mye annet også;)

Er jo artig at det skjer noe utenom det vanlige på Grytøya når vi drar dit,og siden vi ikke bor ved havet så er det jo gøy for ungene at de får se noe som har med havet å gjøre;)

Gleder oss veldig,skal bli godt å komme bort litt;)

Regn,regn og atter regn.........

Det slår ikke feil...så snart vi begynner med høya,så høljer det ned...er bare så typisk! Men graset må i hus og det får heller bare være at man får armmuskler av dimensjoner fordi graset er så tungt...kan jo være greit å være muskuløs hvis man skulle møte på en skumling i ei mørk bakgate...ikke for at det er så sannsynlig,men...

Den første dagen vi slo graset,så var været fint og varmt,neste dag så ble det overskya og den tredje dagen hølja det ned,i tillegg til at vi fikk feil på traktorenså den dagen og den påfølgende gikk bort i reparasjoner...

Men vi får vel graset i hus i år også,det som er så dumt med alt regnet,er at det av vann som ikke renner bort men blir liggende sammen med gresset,blir til is til vinteren og da blir det utrolig tungt å holde på med...

Men det nytter lite å klage på været,vi har ikke noe vi skulle ha sagt likevel...men hadde vært greit å kunne tatt seg en alvorsprat med han der oppe for å spørre om han har tenkt å la det fortsette lenge enda...

R.I.P Cato...

Nå som høya er i gang,så kommer minnene om katten Cato

som desverre ikke er blant oss lengre...

Han var den første katten vi hadde,vi hentet han påsken -96,og han skilte seg ut allerede fra starten. De var 5 søsken og han skilte seg ut i fargene,for de andre hadde mer rød/brun nyanser og han var spraglete i grått/hvitt/svart.

Da vi kom for å hente han var ikke de som eide dem hjemme,men vi hadde snakket med dem tidligere på dagen så de visste at vi skulle hente ham. Han hadde gjemt seg under en platting ved inngangsdøra og Stig-Arne fikk såvidt tak i ham etter halen.

Så ble han med oss hjem til Moanveien og ble skjemt bort etter noter.

Han var sjelden alene,når jeg skulle på jobb tok Stig-Arne ham med på biltur opp til Opgård,der fikk han være i fjøsen og jakte på mus mens Stig-Arne stelte fjøsen.

Husker en gang en gang på vinteren og Cato var hjemme alene,mens vi var borte hadde takskrea gått og det hadde sikkert vært et forferdelig rabalder.

Vi kom hjem og kunne ikke finne Cato noe sted,vi lette og lette...til slutt fant vi han helt innerst inne under badekaret...livredd og engstelig. Det tok lang tid før vi fikk ham fram og etter det var han veldig redd på vinteren når det bråket på taket.

Han fikk alltid kokt fisk hos oldemor på gården,ho brukte å legge fisk ut på trappa si,og etter ho døde satt han lenge etterpå på trappa hennes og vente på å få fisk...

Så flyttet vi til Opgård,og noen rolige bedagelige år som eneste katt på gården fulgte.

Men så kom det to(!) nye katter til gården(Silje og Aleksander fikk hver sin kattunge) og det syntes ikke "gammelmonsen" noe om,han likte slett ikke de nyankomne kattene,de var i veien og spiste av HANS mat!

Han ble litt skvetten,sint og grinete. Han ble stressa og var alltid på vakt i tilfelle de små hyenene av noen hokatter skulle dukke opp.

Men livet gikk sin gang,selv om Cato nå var nedgradert til en av de tre kattene på gården...

Så kom den grusomme dagen for 3 år siden...

Vi var i gang med høya og vi hadde leid inn noen til å slå jordene nedenfor huset for å få laget rundballer...

Vi hadde besøk av søstera min med familie,og vi skulle på butikken.

Stig-Arne holdt på å slå med forhøster på et jorde ovenfor huset.

Plutselig kom Stig-Arne kjørende forbi nedfor huset,med ei tom avlesservogn bak traktoren,jeg tusset litt på det men tenkte ikke mer på det.

Ei stund etter Stig-Arne kjørte forbi hørtes det et skudd...jeg stusset litt på det også,men...

Så kjørte jeg og søster Hilde med unger ned på butikken.

Jeg så at Stig-Arne sto nede på jordet sammen med han som skulle slå ned gresset og en nanbo,tenkte jo på hva som hadde vært så viktig at Stig-Arne ikke hadde tatt seg tid til å sette fra seg avlesservogna...men...

Så mens vi var på butikken ringte Stig-Arne...

"Hei,ka det e no jeg ska kjøpe?" sa jeg med tøysete stemme...

"Du,det har skjedd nåkka her heime..."

Jeg kjente at alt blodet forsvant utav kroppen...

Han som hadde slått ned gresset hadde kjørt over Cato...

Han hadde ikke merket noen ting da han kjørte over han,men da han kom neste runde så han at det lå noe svart sammen med gresset.

Han trodde først at katta bare lå der og slappa av...men da han hoppa utav traktoren å skulle prøve å jage bort katta,så så han jo at noe var galt.

Da hadde han ringt Stig-Arne,sagt hva som hadde skjedd og bedt han komme ned.

Det var da Stig-Arne hadde kjørt forbi med den tomme avlesservogna etter traktoren...

Da han kom ned dit lå Cato der i gresset,helt rar i øynene og lagde fæl lyd og klagde...

Slåmaskinen hadde nok knekt ryggrade hans og han hadde store smerter,så da var det ikk e noe annet å gjøre enn å la han slippe smertene og avlive ham. Det var derfor vi hadde hørt skuddet,det var naboen som hadde avlivet han...

Da Stig-Arne fortalte hva som hadde skjedd,sto jeg inne på matbutikken og var midt oppi helgehandelen...jeg begynte å gråte med en gang...

Jeg gråt og snufset,mens Stig-Arne fortalte,men klarte heldigvis å tenke som så at når noe så fælt først skulle skje så var det jo best at det skjedde med den eldste katta

og ikke en av de andre...for det hadde blitt veldig trist for den av ungene som mistet sin katt.

Men forferdelig trist var det jo uansett,og jeg sa til Stig-Arne

at vi fikk snakke om det når jeg kom hjem.

Så kom ungene dit jeg sto,og de så jo at noe var galt...er jo ikke hverdagskost at mora står å gråter inne på butikken.

Jeg kremtet,og begynte å fortelle...ikke alle detaljene selvsagt,

men det jeg mente de trengte å vite...

Aleksander ble litt betutta og lei seg,men Silje begynte å storskrike,helt utrøstelig...

Jeg følte sånn med henne,og satte meg ned på huk ved siden av ho og holdt godt rundt henne mens jeg gråt jeg også...

Det var veldig rart å komme hjem når vi visste hva som hadde skjedd...

Stig-Arne og han som hadde kjørt slåmaskinen satt inne og drakk kaffe,som om ingenting hadde skjedd...jeg klarte ikke å se på han som hadde kjørt på Cato...der og da var jeg nok ganske sint på ham og klarte ikke helt å se at det var et uhell og at det like godt kunne skjedd mens vi selv slo gresset...men jeg trengte å være sint og lei meg en stund...

Dagen etter hadde vi begravelse...

Vi hadde vært på blomsterbutikken og kjøpt hver sin røde rose.

Cato hadde ligget i en søppelsekk siden dagen før,og Stig-Arne hadde sagt at jeg ikke burde se han,så jeg regner med at det så ganske ille ut...

Stig-Arne hentet ham oppe i fjøsen og kom bærende med den svarte sekken...

Jeg så at skuldrene ristet på ham og at han hadde det ille...

Han kom ned dit som vi hadde hadde gravd en grav til Cato,og la sekken nedi hullet.

Vi la rosene på mens vi gråt sårt alle sammen,og ungene fikk kaste ei skuff med sand hver oppå.

Det var så utrolig sårt å måtte skilles fra en som hadde vært en del av livet vårt fra før vi fikk barn,og det er utrolig hvor nært knyttet man blir til et dyr,han var jo som et familiemedlem...

I tiden etterpå hadde vi alle stort behov for å snakke om det som hadde skjedd,og vi levde liksom litt i et vakum...når sånne ting skjer så blir det som et sjokk og man er ikke forberedt på hvor trist det er...

Men livet gikk videre,som det alltid gjør...

Men den dag i dag tar jeg meg ofte i å tenke på Cato...

Jeg håper han har det godt der han er,for jeg er sikker på at han er i dyrehimmelen,og der får han nok nykokt fisk og gratinert mus hver dag...

---R.I.P Cato---

Høya er i gang;)

Så var årets slåtta i gang,mye slit men sosialt og hele familien deltar.

Sebastian er meget godt fornøyd med masse traktorkjøring å se på og det vanker en godbit på han også i kaffepausene...

Og det er som Aleksander sa da han var liten;

"Mamma,det beste jeg veit m høya e kaffepausan!"

Sebastian med beste tribuneplass til traktoren;)

Fisketur med onkel Yngve

Da Aleksander vant fiskestang tidligere i sommer,sa jeg til broren til Stig-Arne,Yngve,at han fikk ta han med seg på fisktur siden han er en ivrig fisker selv.

Og her om dagen dro Silje,Aleksander og onkel Yngve på fisketur til Fjellvatnet.

De var borte i 3 timer og Yngve fikk en flott ørret på 350 gram,men siden den var tatt på mark som ungene hadde gravd,så fikk de fisken og var veldig stolte over det;)

Dagen etter stekte Mor Sissel fisken til middag(pluss litt kjøpt ørret) og fiskerne pluss lillebror fikk deilig stekt fisk med potet og rømmesaus til;)

Jippi,jeg vant...igjen;)

Av og til så er man inne på nettet og deltar konkurranser,også glemmer man det igjen...

Det skjedde nettopp meg,jeg var inne å deltok på en konkurranse Vg hadde hvor premien var 4 billetter til Bø Sommarland...

Så dro vi på hytta,og da vi kom hjem igjen,lå det et brev fra Vg i posten.

Jeg hadde jo selvfølgelig glemt at jeg hadde vært med på en konkurranse...

Så da jeg åpnet brevet var det en stor overraskelse;)

Men vi var i Syden i februar og skulle bare ha småturer i nærområdet i sommer,og billettene var tisbegrenset til 16.august...

Og dersom vi skulle dratt,så hadde det blitt med fly og det ville kommet på mellom 7000-10.000 for vår familie og i tillegg transport fra Oslo til Bø Sommarland og overnatting...så selv om billettene var gratis ville turen ha kostet mye mer...

Men så kom jeg på at jeg hadde lest i Hanne´s blogg at de skulle sørover på ferie i år med vogna og deriblant til Bø Sommarland...så da sendte jeg en melding til henne og spurte om de ville ha billettene;)

Er sånn en god følelse å glede andre...og som småbarnsmor så vet man jo at det ikke alltid strekker til økonomisk og da er det jo godt å slippe å tenke økonomi når man skal på ferie og man gjerne vil gi ungene så mange fine opplevelser som mulig;)

Så værsågod Hannemor,håper dere får en flott ferie og mange fine opplevelser;)

Egen vannpistol!

Sebastian var så heldig å få sin egen vannpistol av en gutt som heter Amund(minste tantegutten til Anette) og det falt i god smak;)

Er ikke alltid vannpistolen er rett vei,men hvem bryr seg om det så lenge man får grise med vann???

" Henda i været,mamma!"

Ny tur til Lakselvdalen

Siden vi hadde det så koselig tidligere i uka da vi var i Lakselvdalen,fant vi ut at vi like godt skulle ta oss en tur til før høya begynte.

Vi dro opp på lørdags formiddag og overnattat til søndag.

Svigermor var der oppe sammen med to av søstrene sine,så det var riktig koselig og veldig sosialt,er ekstra koselig å være der når man er flere.

På lørdags kvelden når alle ungene hadde lagt seg satt vi oppe til klokka var nesten halv to og spilte yatzy,det er liksom et spill man spiller mest på hytta,så da får man skikkelig feriefølelse;)

Her er huset...

På lørdags ettermiddag fikk vi besøk av masse hester,det var kjempekoslig;)

En fjording...kjempefin;)

Hestene var så deilig myke å stryke på...

Det så ut som de trengte noen til å trøste dem på grunn av alle fluene som plaget dem;)

Og endelig ble det badetemperatur!

Status ankelskade...

Etter å ha ventet tre dager siden jeg tråkka over og det fprtsatt gjorde ganske vondt,så fant jeg ut at jeg burde la legen se på foten.

Ho trykka på ankelkulen og kjente nedover foten,men mente at dersom det hadde vært brudd så hadde jeg ikke klart å gå på den,og det klarer jeg jo selv om det gjør litt vondt.

Og jeg er jo glad for at det ikke var brudd,for da hadde det tatt enda lengre tid før det ble bra igjen...

Får prøve å belaste foten litt og litt etterhvert,så håper jeg at jeg snart er klar for å bestige fjelltoppene igjen;)

Innsida av ankelen,hovna opp der også etter jeg tråkka over...

Og sånn ser den ut på den sida som det ble mest skade...

Au,au,au,au!!!

I går da bilen var ferdigpakka og vi var klare til å dra på overnatting i Lakselvdalen sammen med Svigermor,skjedde det igjen...

Jeg hadde åpna bildøra og gikk bakover for å løfte opp Sebastian og sette han inn i bilen,og da skjedde det. Jeg tråkka bakover og utafor en liten halling i plenen...

Jeg hørte det knakk i foten og var brennsikker på at foten var brukket. Jeg har ved 2 tidligere anledninger tråkket over,men det har vært den andre foten.

Jeg sa et par stygge ord,kjente etter om jeg kunne røre foten og kom meg opp på kne.

Sebastian sto stakkar helt forvirar der og så på mamman som lå og rulla på gresset og ynka og bar seg...det gjorde inne h...... vndt,men jeg kom meg opp og fikk satt han inn i bilen.

Så kom Stig-Arne ut,jeg fikk fortalt hva som hadde skjedd og han gikk inn å hente en pose frosne grønnsaker og en håndduk.

Dette pakka jeg inn foten i og vi dro avgårde,vi hadde gleda oss så lenge til turen og vi skulle videre dagen etter for å treffe brodern med familie(og svigerfamilie) for å dra på stranda i Tromsø og kose oss.

Jeg prøvde å gå litt på foten og satt ellers med foten høyt og innpakka i frosne grønnsaker;)

Natta forløp egentlig bedre enn jeg hadde trodd,men foten var veldig stiv da jeg sto opp.

Da vi kom til Tromsø i dag var jeg jo omringet av helsepersonell,og sykepleierlillebror la en god støttebandasje på foten.

Her er noen bilder av foten;

Den skadde foten til venstre...er ikke så lett å se på bildene,men hevelsen på den skadde foten vises ganske godt når man sammenligner føttene...

Sommerhyttetur;)

Siden vi var i Syden i februar,så skal vi stort sett bare være hjemme i sommer,men noen småturer i nærområdet.

Så mandag i forrige uke dro vi på hytta til pappa med bagen full av Autan og Myggolf,for nå på denne tida kryr det av ekle insekter der oppe.

Det beste med turen var jo at godværet slo til,og da ville de to største selvfølgelig bade,søv om bestefaren prøvde å forklare at det var nesten isvanntemperatur...

Men som unger flest er også disse to meget hærige...;)

Silje er kommet seg i svømminga mens Aleksander fortsatt hærer seg...

Pappa og Sebastian går tur på stranda

Sebastian og pappa kaster stein

Og Sebastian ser etter hvor langt han klarte å kaste

Se mamma,den fine steinen jeg fant!

Badenymfe nr 1...

...og nr 2...

Litt kaldt ja...

Marshmallows på bål smaker fortreffelig...

Og utsikten etterhvert som kvelden lir på er det ingenting å si på...

Nesten midnattssol...;)

Fornøyd liten gutt på stranda

Storgutten samler søppel,flinke gutten;)

Gjørmekakelaging...

Strandslott med gjerde og blomster på bordet...

Bestefars sjokoladekake faller i smak hos både liten og stor;)

Da vi hadde sovet to netter hos pappa på hytta ved Skoddebergvatnet,dro vi til hytta til mamma og Jørgen ved lille Trollvannet.

Der lå vi ei natt mens vi ventet på turistene fra Ålesund...

Den dagen vi kom pissregna det,så det ble ei lita utfordring med 4 voksne og 3 barn i ei lita hytte,men det gikk over all forventning. Ungene fant på ting å gjøre og vi voksne kosa oss med varm drikke mens det hølja ned utafor.

Utpå kvelden ble det litt lettere,og det hjalp på.

Vi fant også ut at Scrabble er et veldig morsomt spill...og med litt godt i glassene da ungene var vel i seng,så ble det ei morsom natt hvor vi lærte mange nye ord;)

Her sitter Sebastian i bestemors hyttehage;)

Mamma og Jørgen si hytte,i motlys...

Aleksander vant jo ei fiskestang i premie da han deltok i Olabilløpet i forkant av Landbruksmessa,og den måtte prøves ut.

Hos Pappa fikk han en tursekk med stol på og flere sluker og spinnere,og da han kom til mamma og Jørgen fikk han endelig prøve ut utstyret;)

Det ble inga fisk,men det gjorde visst ingenting;)