ENDELIG...
kan jeg vise fram tatoveringa som jeg tok i sommer i Oslo;)
Grunnen til at jeg måtte vente litt med å vise bildet var fordi jeg ville vente til mamma hadde sett den, ho er ikke overbegeistra over tatoveringer og syns ikke det skulle komme plums på ho her inne på bloggen, så da jeg og de to minste var hjemme på øya tidligere i sommer fikk ho se den;)
Ved middagsbordet (til da hadde jeg hatt på meg en cardigan,tok den så av,satte meg ved middagsbordet som om alt var som vanlig...)
Så kom det; "HAR DU TATOVERT DÆ!!!???"
Tror fortsatt ikke ho var overbegeistra over at jeg hadde gjort det,men det er jo min kropp og jeg som skal ha den resten av livet;)
Jeg har lenge tenkt på å ta en egen tatovering, har vært facinert av andres tatoveringer og tenkt at en dag...da skulle også jeg ha min egen.
Men det skulle ikke være en som jeg tok "bare for at alle andre hadde en",
det skulle være en tanke bak og den skulle være gjennomtenkt.
Det var viktig for meg at det stedet jeg skulle ta tatoveringa ikke skulle være en tilfeldig tatoveringssjappe i et sjabert strøk hvor som helst,
og det viktigste,
den som skulle lage tatoveringa skulle være en med godt rykte og gjerne en som hadde tatovert venner av meg og som de var fornøyd med.
Så lå planen min og ulmet litt i bakhodet,
jeg snakka med flere venner som også hadde tatoveringer,
så tenkte jeg enda litt...og enda litt...
Også da jeg meldte meg på I Form løpet i Oslo som skulle være den 16.juni,
da passa det veldig bra å få det gjort;)
Jeg sendte melding til Jahn Viktor Fjellås som er fra Storsteinnes/Malangen og som eier et eget tatoveringsstudio i Oslo.
Fikk ganske kjapt svar tilbake og vi meldte litt fram og tilbake...
og plutselig hadde jeg time der 15.juni klokka 14.00.
Tida fram til jeg skulle ha timen og få min første tatovering nærmet seg ubønnhørlig...og jeg grugleda meg vannvittig!!!
Da dagen kom og jeg tok taxi opp til Sunset Studios, holdt jeg på å trekke meg...for ikke å snakke om når vi kom så langt som til at han starta maskinen og jeg hørte lyden av nåla som surra...
Jeg hadde snakka med flere om HVOR VONDT det var...!!??
Noen sa at det var skikkelig vondt,noen sa at det ikke var det...
Kunne det sammenlignes med en fødsel for eksempel???!
Jahn Viktor beroliga meg og brukte god tid til å forklare hvordan det hele foregikk, han sammenligna smerten med katteklor...og det stemte faktisk veldig bra.
Det var av og til litt ubehagelig, men slett ikke vondt;)
Og jeg er sååå fornøyd!
Jeg valgte en tatovering som symboliserer de 3 ungene mine;)
Den minste er Sebastian sin, den mellomste Silje sin og den største Aleksander sin;)
Vakkert og symbolsk...det viktigste for meg;)
