Nå har Sebastian vært syk i over ei uke og vi begynner å bli ganske slitne alle mann..
Det begynte for ei uke sida,Aleksander hadde da blitt forkjølt og hadde smitta meg og så Sebastian.
Så har det gått slag i slag og alle utenom Silje har hatt sin runde med snørring..
Så så det ut til at Sebastian var på bedringens vei,snørringa avtok og det virket som han var på tur å bli i bedre form...
Men så kom tilbakeslaget,snørringa kom tilbake og han fikk stygg hoste. Så på søndag ringte jeg legevakta på morran,og fikk time klokka 11. Han likte IKKE å være hos legen..for der måtte han ta blodprøve,og den slemme mannen skulle lytte på han også!! Blodprøven viste virusinfeksjon,men legen mente at han ikke var dårlig nok til at han ville sette ham på antibiotikakur. Men vi fikk beskjed om å ta kontakt igjen hvis han fikk feber på nytt og ikke ble bedre.
Feberen har svingt mellom 38,5 0g 40,og det har gått endel stikkpiller...
Gjennom hele perioden har han spist veldig lite,noen tugger skive til frokost,litt middag,litt vaffel..det blir lite for en liten kropp..
Sovinga har det og vært dårlig med,spesielt på natta. Vi har måttet stå opp mange ganger i løpet av natta for å gi han vann,og han har hostet stygt og brekt seg.
Så i morra tar jeg kontakt med legen igjen,så får det bare være at man føler seg som en overhysterisk mor..for det er legen flinke til..å få deg til å føle det som om du har kastet bort tiden deres og ikke hadde trengt å komme dit å plage dem...
Får håpe jeg treffer på en som er litt forståelsesfull og tar oss alvorlig...
For når jeg ser på den lille gutten vår og ser på han at han er blitt tynnere og er slapp og sovner av på fanget vårt fordi han er så trøtt og sliten av å være syk så tenker jeg at dette har vart lenge nok!
Og mens jeg sto med ryggen til,hadde han klatret opp og sto oppå bordet..kan skjønne det er bedre utsikt da!
