Vårens vakreste eventyr..

Så er årets lamming i gang,vi har hatt en litt dårlig start,men nå ser det ut til å gå bedre. Har så langt fått 5 lam pluss ett dødfødt.

Tirsdag 22.april kom de to første lammene,de fikk navnene Blinky og Blinken..helt til jeg sjekka dem og fant ut at det ene var et saulam og dermed ble det omdøpt til Blanka;)

Blanka har muligens ligget trangt i mammans mage og kunne ikke stå på bakføttene da hun ble født. Utsiktene for at hun ville overleve så heller dårlige ut,så Stig-Arne tok henne bort fra mora og la henne i et hjørne i fjøsen..

Så kom jeg med morsinstinktet mitt og syntes selvfølgelig synd i dette lille nyfødte lammet som lå og skreik i en krok..snufs,snufs..

Jeg fikk beskjed om at hvis jeg ville prøve å gi det mat og bruke tid på det,så var det greit..og jeg ned i fryseren og hentet råmelk(mora hadde lite melk og hadde nok med å gi det andre lammet nok melk). Jeg varmet melka og brukte tid på å få Blanka til å ta til seg mat..dagene gikk og det så ikke bra ut,jeg ga ho mat og hadde henne ute av kassen ho lå i for å prøve å få ho på føttene,men ho eide ikke krefter/muskler i bakføttene..

Stig-Arne sa at det virket håpløst og ga henne frist til fredag med å bli bedre,hvis ikke måtte han avlive ho for det var ingen vits å bruke masse tid på et lam som ikke klarte å stå selv..

Fredags morgen da vi kom til fjøsen,sto Blanka på alle 4 føttene oppi kassen sin(!!!!!) Jippi! Akkurat som om ho hadde skjønt at nå må jeg komme meg på føttene ellers er mine dager talte..

Etter det har det bare gått bedre og bedre,Blanka er tilbakeført til mora si,får melk hos mor og litt av oss og man skulle ikke tro at det er samme lammet;)

En ordentlig solskinnshistorie,man trenger noen sånne før lamminga tar skikkelig til,for da skjer det mye og ikke alt er like koselig..

Blinky og Blanka sammen hos mamman sin;)