Jeg føler for tida (har egentlig følt det en stund...)
at jeg er kommet til et veiskille i livet mitt...
Ungene er blitt større og mer selvstendige
og jeg føler at tiden er inne for litt egenutvikling.
Men jeg er usikker på hvilken vei jeg skal gå...
Men en ting er jeg sikker på
og det har jeg alltid vært.
Jeg ønsker å jobbe med barn,
det har jeg alltid villet,helt siden jeg valgte utdanning i 16-årsalderen.
Jeg brenner for at barn skal ha det bra...
og dersom vi som voksne kan hjelpe dem å få det,
så syns jeg vi skal gjøre det.
Barna er avhengig av hjelp fra oppvakte voksne,
og i mange tilfeller er barnas videre liv som ungdom og voksne avhengig av den hjelpa de fikk som barn...
Jeg brenner for å veilede og hjelpe andre,og da spesielt barn.
Derfor har jeg nå søkt på utdanning på høgskole.
Ikke fordi jeg er ute etter mer å tjene mer,
men fordi jeg føler at tiden er moden for å lære mer om hvordan jeg kan hjelpe, på andre måter...
Så får vi se hva det blir til,
har søkt om tidlig svar på søknadene fordi jeg ved et eventuelt positivt svar
må søke om permisjon fra jobben min.
Alle utdanningene er som desentralisert basis
slik at jeg kan jobbe 50% ved siden av å ta utdanningen...
Det blir en spennende tid framover!
Kjempespennende, Tone! Virkelig et stort skritt du har tatt. Kjenner følelsen av å ville utvikle seg videre, jeg kommer nok også til å ta mer utdanning etter hvert.
SvarSlettKlem og lykke til med valgene!