Vet ikke helt hva som utløste det...
Om det var noe spesifikt, eller om det bare er fordi jeg har mange "baller i lufta" for tida, som gjør at jeg tenker og funderer...og prøver å planlegge framtida;)
Jeg er ved et "veiskille" i livet mitt...
Minstemann blir snart 5 år og mor i huset føler at tiden er inne for å realisere noen framtidsplaner;)
Jeg tar meg i å tenke på alt som skjer rundt meg,
alt som skjer uten at jeg føler at jeg kan gjøre noe for å stoppe det...
Barna blir eldre, mer uavhengige og selvstendige...
Både de jeg har hjemme og barna på jobben;)
Men jeg tror (og vet...) at jeg er en viktig del av livet for barna mine,
at selv om jeg av og til er "verdens verste" og de sier at"du skjønner jo ingenting!",
så vet jeg at jeg trengs og de vet at jeg ALLTID vil være der for dem,
stille opp hvis de trenger trøst, oppmuntring eller hjelp...
Rundt meg
har jeg venner og familie
som jeg er glad i...
Selv om jeg ikke alltid sier det høyt...;
Jeg setter pris på dere alle sammen,
jeg er utrolig takknemlig for at nettopp DU fins i livet mitt!
Og jeg er glad i dere alle sammen,
både som venn og familie <3
Ett stort slengkyss til dere alle sammen <3
