I det Opggårdske hjem (og fjøs) går det i ett for tida, lamminga er godt i gang, over 40 lam er kommet til verden for 4 dager siden...
Det er nok å gjøre og det er enda godt at jeg har "fri"... skal jo lese til eksamen, første eksamen er nå på tirsdag. Da er det pedagogikk, kjenner meg egentlig ganske rolig, men må sette av tid til å få lest mer nå disse 3 dagene.
I fjøset er det ikke langt mellom liv og død, er heldigvis mer av liv enn død, men likevel er det endel som faller fra også. I natt døde en sau som hadde fått trillinger, prøvde å "lure over" det ene til ei som lamma og fikk bare ett lam. Det er alltid et sjansespill, men tenkte som så at det var jo ingenting å tape på det...om fostermora ikke ville ha lammet, ville det jo ende som pattelam likevel. Ser foreløpig ut til at det går sånn passe bra, får se etterhvert.
Er jo mange lysglimt også, selv om det er slitsomt i denne tida.
De søte små ulldottene er jo så skjønne, og man får et spesielt forhold til noen av dem.
Lammet på bildet over er en trilling og mora har ikke nok melk til alle 3.
Dermed ble "Lillemor" eller agent 007 (har nummer 30007) årets første flaskelam.
Ho drikker som en helt av flaske og det er ikke vanskelig å høre henne når man kommer opp i fjøsert, ho sier tydelig fra når ho er sulten!
Inni mellom må man jo ta seg en pust i bakken og se seg rundt, det er mye å glede seg over og når det går bra så er det jo ekstra koselig å gå rundt i fjøset på natterstid og se på de som har det trygt og godt...
Vi er 5 stykker på jobb som er med på Dytt, en aktivitetskonkurranse. Vi går med skrittellere og målet er å gå 10.000 skirtt hver dag. Det har ikke vært noe problem så langt for å si det sånn, jeg har ligget godt over alle dagene siden det startet 30.april.
Synes det er et flott opplegg, og navnet på konkurrasen er jo beskrivende,
det er for å gi "mannen i gata" et dytt i baken for å være mer fysisk aktiv.
I kommunen er det mange lag med fra de forskjellige enhetene, og det blir liksom litt konkurranse mellom oss. Jeg er lagleder for vårt lag, og har prøvd å motivere de andre til å ha som mål å klare 10.000 skritt hver dag, synes det er et greit mål, og selv om vi har en jobb hvor vi sjelden sitter mye, så må de ut og gå på ettermiddagstid.
Sebastian har tegnet portrett av pappan...
...og av seg selv og mamman ;)
Så har han felt sin første tann...det har tatt tid og vært en møysommelig prosess...tanna har vært løs og grodd fast og løsnet igjen...og til slutt ble mamman så utålmodig at det ble knytt tråd i tanna!
Da var den nye tanna komme topp bak den gamle og jeg kjente at jeg fikk litt panikk.
Har en mor i barnehagen som er tannpleier og jeg måtte rådføre meg med ho om det var stress å få den ut, ho mente at det kom til å gå bra. Den nye tanna ville skyves framover når den gamle var borte.
Det var både tårer og hyling før tanna endelig kom ut, men det var en stolt og glad gutt som løp rundt og viste tannhullet da vi var ferdige;)
Premien for tannfellinga var selvfølgelig penger fra tannfeen...(som på grunn av mye action i fjøset natta etter hadde glemt det og i panikk måtte løpe opp og kaste penger i glasset da minstemann klokka 07.10 morran etter ropte at han skulle gå å se om tannfeen hadde vært der...han ble sendt på do mens jeg/tannfeen løp i stua, fikk tak i pengeboka, slengte to mynter oppi glasset og så latet som jeg skulle sjekke hvor kaldt det var ute) og pengene ble brukt til is og juice på den lokale bensinstasjonen;)
Nå skal resten av helga brukes i fjøset og med nesen i pedagogikkbøkene!
En god lørdag ønskes dere alle!






























