Det måtte jo selvfølgelig skje..
Selv om vi har passet godt på når vi har fyrt i ovnen og sagt til Sebastian at det er "huff","farlig" og "au,au"..
Vi hadde fyrt i ovnen og jeg var på kjøkkenet og pakket ut varer. Sebastian lekte for seg selv i stua,prata og tulla med seg selv.
Plutselig satte han i et hyl og skrek høyt,jeg hoppa over grinda inn til kjøkkenet og der satt han med tårene trillende nedover kikkene og krøka hånda sin sammen. Jeg tror ikke han hadde tatt på ovnen med vilje,men at han hadde lekt og kanskje snublet mot ovnen og tatt seg for da han falt,og dermed brent seg på den ene hånda. Så jeg tok han opp og sprang på badet for å få hånda i kaldt vann.
Han skrek og skrek,og ville slett ikke ha hånda nedi vasken i det kalde vannet,så til slutt måtte jeg dyppe en håndduk nedi vannet og pakke hånda hans inni den. Så gikk vi inn i stua og satte oss i sofaen og leste litt i ei bok,for å se om han roet seg. På tur fra badet og inn i stua,var jeg innom soverommet og henta førstehjelpsboka som jeg har stående i bokhylla.
Så mens vi leste traktorbok,satt jeg og leste litt i førstehjelpsboka om brannskader.
Samtidig prøvde jeg å få han til å åpne hånda sånn at jeg fikk sett inni hånda for å se hvor ille det var. Det eneste jeg kunne se var at han var rød og litt hoven nedfor fingrene,på de putene liksom.. Og siden man helst ikke vil virke overhysterisk og ringe legen for den minste ting,så ringte jeg heller sykepleier og redningsmann onkel Åge for å høre om jeg hadde gjort rett og om jeg burde dra til legen. Men han beroliget meg med at jeg hadde gjort rett og at legen ikke ville gjøre noe annet,og siden det ikke var blemmer var det ikke så mye man trengte å gjøre. Men jeg kunne legge litt fuktig gasbind på,og heller følge med om det ble blemmer i løpet av dagen.
Å få satt gasbind/bandasje på en trøtt og redd liten gutt er ikke lett,men med litt hjelp av pappan så fikk vi det til. Hadde litt aloe vera gele på der det var rødt. Sebastian var ikke så veldig fornøyd med det han hadde fått på hånda si,men siden det var sovetid så putta vi bare på vottene og ullklærne og fant fram vogna. Da han sto opp var han først litt irritert og ville ha bandasjen av,men etterhvert så så det ikke ut til at han brydde seg om den.
Han hadde bandasjen på over natta og i morges tok vi den av. Det er fortsatt litt rødt noen få steder,men det ser mye bedre ut i dag. Så vi får håpe at han fikk skrekken,og holder seg unna vedovnen framover..
Noen bilder av den bandasjerte gutten..;
Stakkar, ikkje lett når de får vondt.
SvarSlettMen det var jo bra at det ikke var alvorlig.
Å huff og huff!!!
SvarSlettSånn har Gudmor gått med i over 2 uker, og det er IKKE noe gøy!
Så bra at det ikke ble blemmer og greier. Skulle det bli blemmer, og den sprekker, så dra på apoteket og kjøp Mepitel kompress å ha på innerst. Den er helt suveren!! (men voldsomt dyr! Likevel verdt hver en krone!)
Hvis huden er hel, så smør på god fuktighetskrem. (helst så nøytral som mulig)
Godt å ha onkel Åge i bakhånd når sånt skjer.
Blåse litt på hånda fra gudmor da vel :-)
Det ser ut til å gå veldig bra denna gangen,han bruke handa like mye som den andre og e bare litt rød i selve furen i handa,så satse på at det ikke blir verre;)
SvarSlettTakk for gode råd,Hanne,tenkte faktisk på deg da det her hendte;)