Når man driver med dyr,så hender det jo at det går galt og at dyr dør...men det blir aldri noe man blir vant til...
For oss som driver med sau,så er mai måned en hektisk tid,mye å gjøre med nattevåk og det går mye tid i fjøset. Det er jo ei fin tid,for mange nye liv blir til...men så er det jo endel av gamet at man mister noen også...
I natt mista vi til sammen 8 lam. Ei søye som hadde noe som het skjedefremfall og rift i livmorhalsen begynte i går og skulle lamme. For å unngå at det skulle bli verre da vi oppdaga skjedefremfallet,så var dyrlegen her og satte strikk i livmorhalsåpningen og liksom snurpa det sammen.
Så skulle ho jo lamme og vi åpna strikken,men vi kom ikke inn til lammet,sauen skreik og hadde vondt,så vi ringte dyrlegen.
For å gjøre en lang historie kort...det endte med 3 dødfødte lam og en totalt utslitt sauemamma... Stakkar,ho som var så klar til å bli mor,også fikk ho ingen...
Men så begynte en anna sau å bli lamsjuk,ei som skulle ha 5(!) lam. Så sa dyrlegen;" Da flytter vi bare over noen av de lammene til ho som mista alle,så blir alle fornøyde!"
Når man skal flytte over lam fra en sau til en anna,så er det viktig å være rask. Så dyrlegen hoppa opp i gardet til ho som skulle ha 5 lam for å hente ut noen og gi til ho andre...
Stig-Arne hadde tidligere på dagen reagert på at juret til femlingssauen hadde så rar farge,så jeg gikk oppi og prøvde å klemme ut melk. Inga melk der...
Første tegn på at det også her var noe galt...
Så begynte dyrlegen å hente ut lamma...det endte med 5 dødfødte lam...
Så da ble det ikke bare en men to søyer uten lam...
Og ho som mista alle 5 lammene sine,var så sliten så sliten...og klagde så sårt for å ha mista alle lammene sine...
Selv om dette er noe som skjer og som man bare må bli vant til,så er det likevel trist...
Og selv om man ikke så lett kan trekke paraleller mellom mennesker og sauer,så kan jeg likevel forestille meg at det må være forferdelig trist å ha gått så lenge med "baby" i magen,også ender det på dette viset...
Ei trist natt i fjøset på Opgård...
trasie dager når det går skeis, både for suer og bønder, men sånn er livet, stortsett går det bra.
SvarSlettAt sauer går gjennom en sorgprosess når de mister sine kjære lam er helt sikkert.
De kan nesten legge seg ned for å dø rett og slett - og jeg skjønner det så godt.
Men oppi alt det triste har jeg en fin opplevelse.
Ei søye hadde hanglet et par uker før lamming og kome med tre skikkelige råttlam, og det var en hard fødsel.
Hun ga liksom oppde neste dagene, sluttet å spise, hang med hode og ba me døyne og spe mål hver gang jeg gikk forbi.
Det vatr å tydelig at hun ikke fikk renset seg godt nok, kroppen blir liksom ikke stimulert når der ikke er noen å ta seg av og som patter på juret etter lamming. - hun var forsåvit fri for melk, men dog.
så lammet det en i samme binge, og jeg tok en sjangs på å sette de sauene sammen mens den andre lammet
Da lyste hun liksom opp og begynte å hjelpe med røkting av lammene, veldig forsiktig og spe siden hun var så dårlig.
Neste døgnet blomstert hun liksom opp, passet på lammene og begynte å spse. Det vsr tydelig at livsgnisten kom til bake.
Saune går i lag ute nå og hun er reserve mamma til lammene og passer godt på dem.
Så noen ganger ender tristwe historier godt.
Jeg mener at det var det som berget den sauen fra å gi helt opp, det å ha noen å ta vaare på.
Sauer er ikke så domme som man av gotil skal ha det til.
Lykke til videre, go håper det går bedre i site innspurt
Blei sittandes med tårer i øyan her no...så godt å høre at det gikk bra,og det var jo kjempelurt å sette ho sammen m den andre sauen,for da fikk ho liksom lam igjen,selv om det ikke var hennes egne;)
SvarSlett