Au,au,au,au!!!

I går da bilen var ferdigpakka og vi var klare til å dra på overnatting i Lakselvdalen sammen med Svigermor,skjedde det igjen...

Jeg hadde åpna bildøra og gikk bakover for å løfte opp Sebastian og sette han inn i bilen,og da skjedde det. Jeg tråkka bakover og utafor en liten halling i plenen...

Jeg hørte det knakk i foten og var brennsikker på at foten var brukket. Jeg har ved 2 tidligere anledninger tråkket over,men det har vært den andre foten.

Jeg sa et par stygge ord,kjente etter om jeg kunne røre foten og kom meg opp på kne.

Sebastian sto stakkar helt forvirar der og så på mamman som lå og rulla på gresset og ynka og bar seg...det gjorde inne h...... vndt,men jeg kom meg opp og fikk satt han inn i bilen.

Så kom Stig-Arne ut,jeg fikk fortalt hva som hadde skjedd og han gikk inn å hente en pose frosne grønnsaker og en håndduk.

Dette pakka jeg inn foten i og vi dro avgårde,vi hadde gleda oss så lenge til turen og vi skulle videre dagen etter for å treffe brodern med familie(og svigerfamilie) for å dra på stranda i Tromsø og kose oss.

Jeg prøvde å gå litt på foten og satt ellers med foten høyt og innpakka i frosne grønnsaker;)

Natta forløp egentlig bedre enn jeg hadde trodd,men foten var veldig stiv da jeg sto opp.

Da vi kom til Tromsø i dag var jeg jo omringet av helsepersonell,og sykepleierlillebror la en god støttebandasje på foten.

Her er noen bilder av foten;

Den skadde foten til venstre...er ikke så lett å se på bildene,men hevelsen på den skadde foten vises ganske godt når man sammenligner føttene...