tirsdag 5. januar 2010

En trist dag...og natt...

Jeg regner med at de fleste har fått med seg at idrettshallen,samfunnshus og klubbhus her på Storsteinnes har brunnet ned...
Jeg fikk melding hos ei tante av Stig-Arne sent på kvelden om at det brant i idrettshallen.
Det høres jo helt uvirkelig ut og man vil liksom ikke tro det...
Men det va r tilfelle,i løpet av natta spredde brannen seg til idrettshallen og et klubbhsu som brukes ved forskjellige tilstelninger.
At idrettshallen og de andre byggene brant ned er en tragedie.
Idrettshallen ble brukt hver eneste dag,både av skoleungene på dagen og til forskjellige treninger på ettermiddagstid og i helgene.
I tillegg ble garderober og svømmehall som brukes daglig ødelagt.
Dette setter sitt spor i et lite samfunn og mange blir rammet.
I løpet av natta ble de som bodde ved idrettshallen/skolen evakuert og mange måtte søke tilflukt hjemme hos familie og på rådhuset i sentrum.
Det ble nok mange som fikk lite søvn denne natta,deriblant jeg.
Jeg skulle på tidligvakt i barnehagen dagen etter,men da jeg la meg ved tolv-tiden var det ikke så lett å få sove.
Dagen etter gikk man som i en døs,og var nok mye preget av situasjonen....
Men heldigvis har vi et oppegående idrettslag og de har allerede hatt en hastemøte for å finne alternative løsninger for alle dem som var avhengige av å få bruke de aktuelle byggene.
Nabokommunene har allerede tilbudt å hjelpe til,og planene om å bygge en ny flerbrukshall som skal bli et nytt samlingssted for alle som bor her er allerede under planlegging...
Men at det som har skjedd vil sitte i oss alle i lang tid framover er det inge tvil om,
i så måte taler vel bildene nedenfor for seg...;

Hallen står i full fyr...

Ambulanse,politi og brannbiler var raskt på plass.
Også brannbiler fra nabokommunene stilte opp på kort varsel...





3 kommentarer:

  1. Godt nytt år!

    Så sørgelig når sånt skjer. Hvis man kan se noe positivt i det må det vel være at en gjenoppbygging er samlende for et samfunn. Synes jeg dro kjensel på en kar som ble intervjuet. Var det din sønn?

    Lykke til med arbeidet

    klem solfrid ¤

    SvarSlett
  2. Det var sønnen min ja;)
    Joda,et nybygg er jo ikke å forakte,vi får bare håpe de kommer seg i gang med gjenoppbygginga så fort som mulig...

    SvarSlett
  3. Huff. Det er forferdelig når sånt skjer...

    Har ikke ord...





    (og ironisk nok er kodeordet jeg nå må skrive inn nå for å få lagt ut innlegget: "pyrenist"... *hmmm* )

    SvarSlett

Så fint at du vil legge igjen en kommentar, den vil bli videresendt til mailen min ;)