Å ta noen for gitt...

Noen ganger må man få seg en skikkelig tankevekker for å innse hvor heldig man er...

Så har også jeg fått en...

I et sammensurium av barn,skole,jobb,hverdagslige rutiner,trening...og mye mer,

har jeg glemt av å vise for den som betyr mest av alt her i verden for meg

at han betyr så uendelig mye for meg

og at jeg er verdens heldigste som har ham i livet mitt...

Vi eksisterte i en boble hver for oss...

og glemte å være kjærester...

Jeg tok det som en selvfølge at han skulle være der hver dag...

Han stilte opp og gjorde heller alt selv 

i stedet for å be om hjelp til ting som måtte gjøres i huset og på gården...

Så gikk det hull på byllen,

byllen som hadde blitt fylt på og fylt på...

Jeg konfronterte ham

og spurte hva som var galt.

Han prøvde å vike unna,

ville ikke si hva det var...

Heldigvis klarte han å sette ord på det han følte,

og jeg fikk meg en skikkelig tankevekker...

Heldigvis tok vi tak i det før det gikk helt galt,

og selv om ikke alt er greit enda,

så har vi fått rensket opp og snakket ut...

Jeg holdt på å miste min nærmeste,

essensen i livet mitt,

den jeg bryr meg mest om her i livet...

Du er mitt ett og alt, kjære Stig-Arne...

Takknemlig for at du er min og jeg elsker deg for alltid!