Tid for ettertanke...

Sitter her alene tidlig en lørdags morgen,huset er stille,de andre sover godt i sengene sine...

I går ble bygda rammet av ei tragisk ulykke og en familie ble rammet av det verste man kan oppleve...de mistet en sønn,en bror,ett tante-/onkel barn, et søskenbarn,et barnebarn,en venn...
Ord blir fattige,man kjenner på følelser innerst i hjertet...hvor glad man er for å slippe å sitte i den samme ufattelige triste situasjonen, samtidig som man kjenner en medfølelse så sterk...

Husk å sette pris på dem du har rundt deg...før du aner det kan de være borte...