Lykken i livet...

Klokka e 06.14 og jeg høre at Sebastian klatre ut av senga si.
Tripp,tripp,tripp bort te døra...
"Mamma? Kain æ komme på søk (besøk) te dæ?"
"Ja"
Full fart ut i gangen og opp i senga te mæ.
Kryp innte mæ og legg sæ under teppet mitt.
Han legg den lille,varma armen sin rundt mæ og sei;
"Mamma? Saint at vi e bæstevenna?"
Smelt...
Da e det ikkje så viktig at klokka e bare 06.14;)