Den store dagen...

Så var dagen her, dagen vi har venta på og sett fram til...

Eldstemann, Aleksander, skal konfirmeres.

Gudstjenesten er klokka 12.30

og etterpå skal vi til Sagelvvatn bygdehus

hvor vi serverer koldtbord og kaffe/kaker.

Ute skinner faktisk sola,

men det ser ganske så grått ut så det spørs hvilket vær vi får.

Å følge den førstefødte til konfirmasjon...

når jeg tenker på det,

så ønsker jeg at jeg kunne skru tida tilbake...

Hvor er tida blitt av?

Det sies at det er på barna vi ser at tida går,

og det stemmer virkelig.

Jeg syns ikke det er lenge siden han ble født,

et lite nurk på 3430 gram og 48 centimeter.

Vi var førstegangsforeldre,

stolte og livredde,

hva var det vi hadde begitt oss ut på!?

Men med tida kom erfaringene og kunnskapene,

og jeg vet at vi i dag har en ungdom

som har gode, sunne verdier,

som tror på det gode i mennesket,

med god rettferdighetssans

og sunn fornuft.

Vi er SÅ stolt av deg, Aleksander.

Du er en gutt det er lett å bli glad i,

med ditt blide vesen og rolige adferd.

Vi er stolt av deg!

Lykke til i dag og i framtida.

Verden er der ute, klar for deg.

Slå ut vingan og begi deg ut i resten av ditt liv,

vi vil alltid være her for deg.

Glad i deg <3

Guttene i Aleksander`s gruppe.

Aleksander helt til høyre.