Årets 10-på-topp;)

I år er det 4.året vi er med på Ti-på-topp,

det går ut på å "bestige" fjelltopper rundt om i kommunen

og er en flott måte å komme seg ut i naturen og til steder hvor man ikke har vært før.

I år er først året

minstemann går selv,på egne bein;)

Tidligere år har han sittet i bæremeisen,

i fjor var han ikke med, da syntes jeg han var for liten til å gå sine 5 topper selv

og for stor til å sitte i bæremeisen;)

Men i år har jeg planer om at han skal klare de 5 toppene for egen maskin;)

På fredag tok vi to topper på en tur,det er alltid litt kjekt og ekstra motiverende;)

De to toppene var Tenneshaugen ( 260 m.o.h ) og Jagarberghaugen ( 259 m.o.h ) 

Selv om minsten sa ca 10 meter etter oppstart...

"Mamma...har du med den der store blåe sekken?"

"Ka slags stor blå sekk? Den man kan sitte oppi?"

 (skjønte jo hvor han ville hen...)

"Ja,den man kan sitte oppi!"

"Bæremeisen??? Nei veit du ka,Sebastian, i år er du faktisk 5 år og da klare man å gå sjøl!"

Da vi hadde nådd den første toppen og hadde matpause,

kom det enda et gullkorn fra minsten;

"Æ e ikkje glad!!!"

"Nåh? Ka e du da?"

"Æ e sint!!!"

"Koffør det da?"

"Førr æ ville ikkje gå på denna turen!"

Det er en hårfin balansegang mellom det å ha turglede og at det blir et slit og et ork og at ungene ikke vil være med på flere turer, så der har vi voksne en jobb med å se når grensen er nådd 

og det er tid for en pause,

så selv om jeg egentlig hadde mest lyst til å le godt,

så passet jeg på å skryte uhemmet av han og prøve å overbevise han om for en flott tur vi allerede hadde hatt, hvor mye fint vi hadde sett og kom til å se+++

Og plutselig ble det stille på murringa hans,

vi kom oss til topp nummer to og nå er det bare 3 topper igjen 

før målet om 5 topper for å få et krus er nådd;)

Å skrive seg inn selv i topptur-boka er ganske stas når man er 5 år;)

Topp nummer 2 nådd!

Vi ser fram til mange flere flotte turer sammen

og håper på godt vær;)