Fellestur til Markenestinden

Søndag deltok jeg på en fellstur til et fjell her i området,

Markenestinden, 1403 moh.

Værmeldingen denne dagen var strålende sol fra i 12-tida,

men med regn, regn og atter regn i 2-3 uker i forveien tok jeg dette med en kraftig klype salt...

Det var riktignok opphold da jeg sto opp denne dagen,

men langtfra sol...

Men jeg pakka sekken 

og kjørte til oppmøtestedet til oppgitt klokkeslett.

Vi var 14 stk som møtte opp,med en plan om å "forsere" det høyeste fjellet

 i årets 10-på-topp i Balsfjord.

Det var ganske så bratt allerede fra starten,

det ble noen puste-på pauser og en litt lengre matpause da vi kom ovenfor skogbandet.

Fra da av fikk vi en flott utsikt i og med at vi da var såpass høyt.

Så gikk det passe slakt oppover til vi kom til "fjellfoten",

og da forandret også udnerlaget seg.

Det ble endel flakstein og "levende" underlag, man måtte føle seg litt fram for hvert skritt

og kjenne etter før man satte hele tyngden på hver stein.

Det ble endel hopping fra stein til stein,

og etterhvert kom vi også til nysnø (!),

så da ble det enda mer utfordrende underlag.

Mulig jeg er "sytete", men fra da av gikk jeg bare og ventet på at turlederene

skulle si at vi måtte snu...

Det ble da også konklusjonen til slutt,

da var det ca 150 høydemeter igjen til toppen.

Vi kom oss til ca 1289 moh,

da hadde vi gått en stund med sleipt og urolig underlag,

og den siste biten var enda brattere og med mer nysnø,

så det var for risikabelt å fortsette.

Selvfølgelig er det surt

å ikke nå helt til topps når man deltar på slike turer,

men samtidig skal man ikke sette liv og helse på spill...

Vi får likevel turen godkjent i og med at det var turlederene som tok avgjørelsen 

om å snu og gå ned igjen.

5 timer og 10 minutter etter vi startet

var vi igjen nede ved bilene.

Noe gangsperre i lårene og jeg kjente det godt i knærne,

og det er jo og en del av slike turer,

man skal jo komme seg ned igjen også;)

Neon bilder fra turen;

På tur opp og såvidt kommet over skogbandet

Etterhvert sprakk skylaget opp og sola kom fram

Passe sliten og fortsatt ved godt mot

Vakkert...

Så kom vi til snø...

Enda litt skyer, men sol nede i sivilasjonen;)

Matpause nr 2

Norgesreklame...

Mat må man ha...

Lue og votter var en nødvendighet på siste del av turen...

Her har turlederene tatt avgjørelsen om å ikke fortsette, og turen ned igjen var slitsom nok.

Enkelte steder måtte man nesten sette seg ned og ake på rumpa 

for å være sikker på å komme trygt ned...

Det er alltid en sjanse å ta med slike turer, og spesielt med det været vi har hatt denne sommeren.

Mye regn og dette gjør jo sitt til at det var mye vått og sleipt underlag.

Det er jo likevel en mestringsfølelse å være med på slike turer, og kjenne at man ikke går tom eller sliter seg helt ut, så ville ikke vært turen for uten.

Jeg hadde med meg nok mat og drikke, og hadde enda mye mat igjen da jeg kom ned igjen, uten at jeg sunes jeg hadde for tung sekk for en slik tur.

Men det blir nok ingen ny tur dit på meg i år hvertfall;)