3-årstrassen et år før tida???

Her i huset har vi en liten gutt(som ble 2 år 31.mai...)som vet meget godt hva han vil...og det tærer på mammas tålmodighet mer enn en gang pr dag!

Her om dagen ville han gå ut,det hadde regnet ute og var vått og gjørmete,så jeg sa til han at hvis vi skulle gå ut så måtte han ta dressen på...

Poden sto da og reiv og sleit i en fleecejakke og ropte;"Æ den!"

Jeg gjentok samme beskjeden;"...dressen på hvis vi skal gå ut..."

Og sånn holdt vi på,den ene mer sta enn den andre

...og jeg hadde bestemt meg for å ikke gi meg!

Etter at han hadde stått ute i gangen og revet i fleecejakka i om lag ti minutt,sa jeg til han at hvis han ikke ville ta dressen på,så fikk han heller være inne...tok så av en hylende 2 åring støvlene-som for øvrig hadde vært på hele tida...og gikk in i stua og satte meg i stolen å strikke...

Gutten kom slukøret inn og satte seg på bilmatta for å leke...

Så spiste vi middag,og etterpå spurte jeg om han ville gå ut..."Njaaa..." svarte han,og kikka skrått på meg..."Men da må du ta på deg dressen" sa jeg...

"Njaaa" sa han på nytt,og gikk ut i gangen. Og da gikk han faktisk med på å kle på seg dressen uten å krangle...;)

1-0 til Mamma!!!

Til slutt en definisjon på hva trass er;

"Kjernen i det å være trassig er å ”holde hardt fast på noe” ved å avvise bestemt forsøk på å få oss til å endre oppførsel eller mening."

Styrke betyr her nødvendigvis ikke lydstyrke, men at selve stridigheten og evnen til å holde ut er solid og burde vært premiert!

"Stridighet kan noen ganger hjelpe oss som individer til å bli tydelige på å ta vare på våre egne interesser, og bidra til at andre vet hvor de har oss. Det motsatte er å legge seg helt åpen for andres påvirkning og bli en grå mus, som lett kan føre til at vi ikke blir respektert eller regnet med av andre. Noe av poenget med barndommen er at barn skal erfare sin egenverdi i møte med de andre. De skal lære å sette grenser overfor andre, samtidig som de må gi slipp på noen av sine ønsker for å tilpasse seg andre."

Dette er så sant som det er sagt,trassen er jo en måte for ungene å utvikle seg selv og sette grenser for hva de vil...så får vi bare tåle at det røyner på litt av og til,og tærer på tålmodigheten til både mor og far;)