Veien videre...

Etter en tung periode med mange tunge tanker føler jeg nå at jeg har "landa",

har fått satt ord på tanker, følelser og forventninger

og

har funnet tilbake til noe av den gode 

"sommerfugler i magen" følelsen som en gang var der...

Før barn,jobb og hverdagsslit kom...

Misfrostå meg rett,

jeg ville ikke vært foruten verken jobb eller barn,

men midt oppi alt det som tar tid hver eneste dag

er det lett å glemme den man en gang lovte å elske resten av livet...

Så kommer den ene hverdagen etter den andre

og man glemmer å sette pris på de små tingene,

det ene blikket, smilet, armen som strøk deg over ryggen...

Og går man lenge nok uten å få respons på disse små tingene,

så slutter man å gjøre det...

Jeg har vært til h....... og tilbake,

og kanskje var det det som skulle til for at vi skulle finne tilbake til de gode følelsene

det som gjorde at det ble oss...

Nå er livet bare godt igjen

og

jeg krysser alt jeg har for at det vil fortsette slik...

for alltid!