Sårbar og tankefull...

Føler at jeg lever i en tankeboble for tida...

glad det ene øyeblikket for så å falle ned i kjelleren det neste.

Mange glade tanker det ene øyeblikket og så kommer de tunge mørke triste tankene og drar meg ned i gjørma det neste...

Klarer ikke glemme

de sagte ord,

de som gjorde meg usikker på meg selv

og den jeg er,

eller den jeg ønsker å være...

Jeg ønsker å komme tilbake til der jeg var,

da jeg var trygg og sikker på at jeg var den eneste ene.

Føler meg usikker på hvem du ønsker jeg skal være,

livredd for å si eller gjøre noe galt,

noe som kan få deg til å si at det ikke var verdt et nytt forsøk.

På samme tid kjenner jeg at hjertet mitt holder på å briste

ved tanken på hvor høyt jeg setter deg

og det vi har sammen.

Jeg merker at du har det bedre,

men samtidig er du oppfarende og irritabel,

og jeg skjønner ikke om det er på grunn av meg og det jeg sier og gjør,

eller om det er noe annet...

Godt å skrive ned tankene,

men tror jeg trenger å sette ord på det til deg,

bare slik kan jeg slippe å gå rundt med den vonde følelsen og usikkerheten...