"Ny" jobb;)

Da jeg skulle tilbake i jobb etter å ha vært hjemme i 2 år

(først et års svangerskapspermisjon,også et år omsorgspermisjon uten lønn),oppdaget vi til min store fortvilelse at de på kommunen hadde glemt at jeg var borte...og skulle tilbake i jobb igjen!

Så for at jeg skulle ha en jobb å gå til,endte jeg opp med ei 70% stilling som avdelingsleder i den barnehagen jeg er ansatt i...iiik!

Men selv om jeg grugleder meg til å få et så stort ansvar,så tror jeg nok at jeg kommer til å øære masse. Jeg har allerede vært på opplæring i et program som jeg skal bruke når jeg skal betale regninger,og det følger også andre ansvarsområder med jobben.

Det er helt rart å skulle være den som skal lage ukeplaner,ha ansvar for førskolen,lage månedsplaner og evaluere det som ellers blir gjort av aktiviteter i barnehagen...

Samtidig som jeg begynte å jobbe i gjen,så begynte Sebastian i barnehagen.

At vi skal være i samme barnehage kan jo bli en utfordring...

Jeg har en gang før hatt et av mine barn på samme avdeling som jeg jobbet,men det er jo ca 10 år siden,så mye av det jeg erfarte da er jo gått i glemmeboka...;)

Det har hittil gått bra å være på jobb samtidig som Sebastian er der,det er jo en overgang for oss begge,for meg å konsentrere meg om ca 20 barn mer enn han,og for han å dele mamman med alle de andre barna...

At jeg i tillegg skal være avdelingsleder,gir meg jo ei ekstra utfordring i form av at jeg har endel kontorarbeid og etterhvert kanskje møter og sånt som jeg må dra på...

Men da vil jo Sebastian måtte venne seg til at mamman ikke er tilgjengelig til alle døgnets tider,og dermed bli mer selvstendig og måtte stole på andre voksne...

Så får vi heller ta tide hjemme på fridagene og på ettermiddagene til kosing;)

Dette kommer nok til å bli et spennende år...;)